Nyt hørselen din
mens du har den

For 10 år siden var Tine Thiesgaard midt i 30-årene. Hun bodde i København, hadde en enorm omgangskrets og ble jevnlig invitert på fester, middager og andre sosiale arrangementer hvor hun som regel var midtpunktet. Hun var den typen man liker å snakke og feste med, og var av natur en utadvent person.

I dag har hun flyttet til Falster med mannen sin, hvor de bor i et lite hus i skogen. Fester, middager og den enorme omgangskretsen er byttet ut med en stille tilværelse og en håndfull gode venner. Den ville omveltningen i tilværelsen skyldes utelukkende hennes dårlige hørsel, og hun husker selv legens dom for 10 år siden:

”Jeg ble plutselig rammet av en voldsom migrene og tretthet, så jeg ville gå til legen for en helsesjekk, som også innebefattet hørselen. Han fortalte at jeg hadde en nedsatt hørsel på 30 prosent, og det ga meg et kjempesjokk. Jeg hadde tidligere klaget over at jeg syns folk mumlet, og at TV-lyden alltid måtte skrus opp. Men jeg hadde aldri trodd at jeg hadde nedsatt hørsel,” forteller hun.

Kinesisk vanntortur

Legen fortalte Tine at hun lider av arvelig hørselsnedsettelse som bare vil fortsette i feil retning. I dag har hun et mellomstort hørselstap på omkring 50 prosent, og i tillegg har hun fått tinnitus som følge av en bilulykke. Tinnitusen har endret livet hennes og dikterer i høy grad hverdagen hennes.

Noen dager blir Tine nødt til å bare bli i sengen, når tinnitusen er for kraftig til at hun kan gjøre noe. Det er konstante ringelyder, uregelmessige klikkelyder, summing og en sterk hyletone. ”Det er helt forferdelig. Som kinesisk vanntortur,” sier hun selv.

Babyer med superhørsel

Ture Andersen er overlege på øreavdelingen på Odense Universitetssykehus og klinisk lektor på Syddansk Universitet i audiologi. Han forteller at alle er født med optimal hørsel og at babyer har hørsel ut over det normale:

”En normal samtale ligger på 100 hertz, og en nyfødt baby kan høre lyder helt ned til 20 hertz. Langsomt blir hørselen dårligere i løpet av livet, og omkring 25-30 årsalderen begynner det å gå raskt i nedoverbakke,” sier han og mener at annenhver danske rundt 70-årsalderen bør bruke høreapparat.

Han råder oss til å verdette hørselen mens man har den, og at man passer på å ikke ødelegge den for tidlig. Rådene er som følger: Bruk ørepropper på konsert og hvis arbeidet ditt er støyende, og pass på at du ikke skrur opp lyden for høyt på iPoden din. Konsekvensene kan nemlig være større enn man kan tenke seg, som det viste seg i Tine Thiesgaards tilfelle.

Identitetsskifte

I forbindelse med sitt virke som ørelege har Ture Andersen sett mange eksempler på hvordan hørselsnedsettelse kan isolere folk sosialt og rett og slett føre til depresjoner:

”Man opplever at man ikke hører hva folk sier når flere er samlet. På den måten kan man føle seg isolert. Derfor er hørselssansen også den viktigste sansen i kommunikasjon mellom mennesker.”

Isolasjon var akkurat det som skjedde med Tine. Fra å være den morsomste jenta som spilte ball med alle på bordet, var hun plutselig ekskludert fra samværet:

”Det var min identitet å være sosial, men jeg har vært nødt til å finne en helt ny identitet og andre gleder og verdier i livet som jeg tidligere har tenkt at var litt kjedelige – gåturer i skogen, og så har jeg begynt å male.”

Musikk spiller også en essensiell rolle i Tines liv – merkelig nok, når det er hørselen det er noe galt med, men nå bruker hun musikken på en helt ny måte.

Savner ABBA

”Man opplever virkelig hvor viktig hørselen er når man først begynner å miste den. Jeg har tidligere gått mye på konserter, men det har jeg mer eller mindre sluttet med. Ikke fordi lyden er dårlig, for det er teleslynger de fleste steder, men fordi de andre konsertgjengerne bråker så mye, at jeg slett ikke får noe annet enn en voldsom tinnitus dagen derpå.”

En annen stor musikkglede som Tine har mistet er ABBA, som hun alltid har vært stor fan av.Det ligger nemlig en syntheziser-lyd i bakgrunnen av alle ABBA-låter som ikke harmonerer med høreapparatet hennes. Så selv om Tine og hennes mann har fått installert et avansert anlegg av en lydmann i huset deres – et anlegg som prater med høreapparatet henne via Bluetooth – harmonerer det fortsatt ikke med ABBA.

”Det har virkelig vært leit å gi avkall på det, men til gjengjeld kan jeg bruke annen musikk positivt. Når tinnitusen er skikkelig ille hjelper det å høre på Queen og skråle med. Og så har jeg blitt skikkelig glad i akustisk musikk. Jack Johnson er for eksempel en virkelig god lytteopplevelse.”

Tine forteller videre at de har funnet fram de gamle vinylskivene, fordi hun er ekstra oppmerksom på lyden, og den digitale lyden på CDene blir for skarp.

Musikk gir indre ro

Ture Andersen utdyper at musikk ofte kan hjelpe mot den mentale nedturen som følger med en hørselsskade, fordi man her kan få helt ren lyd som utløser følelser som man ellers går glipp av i hverdagen:

”Det er klart at musikkopplevelsen ikke er så optimal som om man kunne høre. Men med det rette utstyret kan musikken være med på å gi en indre ro, fordi det er en ren lytteopplevelse, som man ikke trenger å konsentrere seg til det ytterste om, men som man bare kan nyte,” forklarer han.

Tine Thiesgaard nikker gjenkjennende til å finne roen i musikken, som hun er helt avhengig av, hun lytter spesielt til klassisk musikk. Men hun savner fortsatt ABBA:

”Folk sier ofte at de heller ville miste hørselen enn synet, men det er fordi de ikke har prøvd det. Det er ganske enkelt forferdelig å ikke kunne snakke med folk eller å være sosial. Man gå glipp av så mye når hørselen langsomt forsvinner,” sier hun.